Reiseblogg fra Travellerspoint

Guatemala

Dagene flyr avgårde

Første uken er allerede over :O

14 °C

Her i Antigua er livet for øyeblikket fint....
Men de siste dagene har det skjedd mye, og jeg merker at jeg ikke har mange dager igjen! På fredag og lørdag var det en diger storm som regjerte i hele Guatemala, noe som har ført til store problemer.
Mange veier er ødelagt og stengt og fly er kansellert. Det har vært ufattelig mange jordras og flere liv har gått med i stormen. Broer har kollapset; blant annet en her i nærheten som tok med seg 31 liv. Dette er ufattelig trist, og mange mennesker er nå strandet. Hver dag skjer det nye ulykker i forbindelse med denne stormen. Her i Antigua er vi ganske skjermet, likevel merker vi det ved alt vannet som er i gatene, da de ikke har noe godt dreneringssystem. Den ene studenten som bor her i huset skulle av gårde på lørdag men kan ikke reise før tidligst torsdag. Likevel er folk fornøyde og livet går videre.

Fredag sov jeg over hos min “søster” Helt hærlig med en rolig natt. Å slippe å våkne kl 05.30 hver morgen til lyden av bussene... Sov faktisk helt til kl 9 :D Hadde god frokost og koste oss skikkelig. Så ved lunsjtider var det avgårde for å møte familien “Hermoso” dette er familien som jeg hjelper med penger hver måned når jeg er hjemme.

Familien består av
Mor Petrona, Far Juan, Datter Kristina, Sønn Miguel og Samuel som er minstemann. Moren jobber på markede og selger diverse turist saker. Men det er lite å tjene på dette så penger er det lite av. Faren i huset flyktet til USA for 2 år siden, men havnet etter kort tid i fengsel og ble deportert tilbake til Guatemala for 6 måneder siden. Nå mangler han papirer og kan derfor ikke få seg noen jobb, som så mange andre her nede har han også et alkohol problem, noe han prøver å gjøre noe med og han har ikke drukket på en stund nå. Men han forteller meg at dette er vanskelig når en ikke har stort å gjøre. Han drømmer stadig om å reise vekk for å tjene penger, men innser at dette i grunnen er vanskelig. Familien er ufattelig omtenksomme og viser masse kjærlighet, og det er fint å se hvor lite man egentlig trenger for å klare seg.

De har ikke råd til å betale skolegang for barna, men de barna går på skolen hvor jeg jobbet da jeg var her nede sist, og det var slik jeg ble kjent med dem. Skolen er et prosjekt ledet av regjeringen, men er likevel preget av lite midler da de ikke gir det som blir lovet.. Det finnes en klasse per trinn og det er syv trinn, men bare 2 lærere. Egentlig skal barna få to måltider, men den forrige rektoren stjal alle kjøkkenredskaper inkludert stekeovnen og tok alle pengene og drog avgårde. Så nå er dette ikke mulig lenger, likevel er barna fornøyde og smiler bredt.

Jeg var invitert hjem til dem for lunsj. “Huset” deres er ikke særlig stort, det består av et rom ca 4m x 3m og de har et lite bad utenom. Men de er veldig takknemlige for dette. Da jeg var her sist bodde de i en liten landsby utenfor Antigua i et skur. Så for dem er dette alfa omega. Jeg fikk servert en kyllingsuppe, noe som var veldig godt. Selv om jeg må innrømme at jeg var litt skreptisk med en gang i frykt av at jeg skulle bli syk, da hygienen rundt matlaging ikke er akkurat hva jeg er vant til. Men pansermagen min tålte det også :D

Etter lunsjen var det rett hjem å feire bursdagen til min “bror” Gerson som fulgte 31. Dette var veldig koselig, kjekt når hele familien samles slik. På ettermiddagen ble jeg med Gerson og konen for å besøke Evelyn og hennes butikk i Chimaltenango. Chimaltenango er en by ca 40 minutter fra Antigua. Vell hjemme kl 20 var det bare å hoppe i dusjen å gjøre seg klar til kveldens festligheter.

Først var det av gårde til La Sin Ventura for å danse, og da det stengte drog jeg sammen med min “bror” Carlos og hans søskenbarn Hector til en fest i Jocotenango. Veldig artig, og når man er den ensete europeeren til stede får mann nok av oppmerksomhet :D
Søndags morgen var det opp tidlig for å møte Katarina( jenten jeg møtte på flyplassen) for frokost. Vi bestemte oss for at vi skulle unne oss en massasje. Her i byen finnes det utallige massasjesteder, men det er vanskelig å vite hvilken en skal velge. Vi spurte en guatemalteker og han kunne fortelle at vi måtte til Jocotenango. Her var det best og billigst. Så avgårde vi drog. Jett om vi ikke var glad for det :D Da vi kom frem var det et skikkelig guatemalsk sted, med bare guatemalere og det såg desent ut. For sauna og 45 min med massasje betalte vi 100 kr!!!! Så vi tenkte at massasjen kom til å være så som så, men der tok vi feil. Det er den beste massasjen jeg noen gang har hatt og det var tydelig at de kunne sakene sine. Følte meg rett og slett som et nytt mennesker da jeg kom ut :D Så her skal jeg tilbake før jeg reiser !! På kvelden var vi temmelig slitne, så det ble en kjapp middag før det var hjem i seng tidlig.

I dag har vært hjelpens dag :P

Etter lunsj hadde jeg en avtale med familien Hermoso. Vi skulle også til markede for å kjøpe klær som de trengte. Det ble masse klær på alle barna her også.. :D Etterpå spiste vi pizza før jeg tok turen hjem.. : D
Nå er det kveld og jeg er temmelig klar for sengen. Det regner hunder og elefanter her så vet ikke hvor mye søvn jeg egentlig får men VAMOS A VER:: :D I morgen er det tidlig opp for å dra til Guatemala City med Jaqulin..

Skrevet av Marie87 11:45 Arkivert i Guatemala Kommentarer (0)

Santa Maria de Jesus

rain 17 °C

I dag regner den hunder og katter og jeg har blitt ganske forkjølet, men dagene mine fyker av gårde så har ikke tid til å ligge hjemme å være syk.

I går var jeg på middagsbesøk hos Patricia og mannen og hennes to barn. De bor i Jocotenango, som er en liten by rett utenfor Antigua. Jeg var egentlig ganske overrasket når jeg kom inn til dem. Huset var veldig fint, en helt annen standard en hva jeg er vant til i huset hvor jeg bor. Stue med sofa og tv :D :D . Kjentes godt å sette seg i en sofa og bare slappe litt av.

Ana Laura hadde planlagt at vi skulle spille Wii Dance. Dette var veldig artig, men må innrømme at jeg var ganske svett etterhvert. Til og med “Mama Elsa” var med :D Det ble en veldig koselig kveld å da vi tok kvelden lovet jeg Ana Laura at i morgen skal jeg komme og overnatte.

Vell hjemme var det bare å rette litt på sminken så var det avgårde til La Sala for å danse litt salsa.

I dag var jeg med Patricia til en landsby langt oppi fjellene, kaldt Santa Maria de Jesus. Veiene opp dit var ikke akkurat av god standard og det var masse jordras langs veiene opp. Busser kommer seg ikke opp dit så det går minibusser opp. Vi var 26 mann i en liten minibuss så du kan trygt si det var trangt.

I landsbyen bor de bare indianere og byen er preget av mye fattigdom. Ca. 95% av byens befolkning er analfabeter. Gjennomsnitt antall barn her ligger på ca 10 per familie, og de fleste bor i små blikk skur uten toalett og elektrisitet. Landsbyen ligger svært høyt oppe så de har ikke innlagt vann, men det er en felles “brønn” i midten av byen hvor damene henter vann og vasker sine klær.
Vi skulle besøke et prosjekt som startet opp i 2005. Prosjektet ønsker å ta fatt i analfabetismen som regjerer i landsbyen og gi fattige barn en mulighet.
Prosjektet er en liten skole som heter “El jardin de amor”. Direktøren som startet prosjektet heter Jorge og var på den tiden bare 20 år. Det var en tøff start, han fikk ikke hjelp og hadde lite midler. Han startet fra bunnen av og hadde verken stoler og border i begynnelsen. Timene foregikk på gulvet, men det var bedre enn ingenting. Etterhvert som han beviste at dette var et prosjekt det var verdt å satse på fikk han ta i mot frivillige som hjalp å bygge opp skolen. De stilte med diverse forskjellige donasjoner. I dag er det 100 elever på skolen, 50 fra morgen til lunsj og 50 fra lunsj til middag. På 100 elever er det 2 lærere, så de har litt å gjøre kan man trygt si. I dag ser skolen ut som en vanlig skole her nede, og alt dette har vært mulig fordi frivillige har stilt opp med hjelp og midler.
Barna i landsbyen lever i ekstrem fattigdom, og er vandt til 1, gjerne 2 måltider om dagen, så det å få komme på skolen, er for dem en livslinje. Her slipper de å jobbe, de lærer å lese og skrive, de får en sjans til å være barn og ikke minst får de 2 måltider hver dag.
Patricia “min søster” jobber på en spanskskole og ble kontaktet av to Canadisk familier som ønsker å komme ned for å hjelpe. De er en gruppe på 16 stykker som ønsker å bygge et hus til en familie. Grunnen til at vi besøkte Jorge og denne skolen var nettopp fordi han kjenner innbyggerne godt og dermed vet han hvem som virkelig trenger denne hjelpen.

Etter å ha gravd litt fant jeg ut at et slikt hus bygges på 5-10 dager, alt etter hvor mange som er med. En forutsetning er at familien som skal få huset bidrar i byggeprosessen og samtidig bidrar med for eksempel en dør og et vindu. Dette fordi de da skjønner at dette er noe også de må jobbe litt for. Vanligvis vil et slikt hus innebære et rom på ca 5x5 m. og et toalett på ca 2x1m. Videre skal det være en vaskestamp også kalt “ “. I alt kommer dette på ca 13 000 q. noe som tilsvarer ca 10 000 norske kroner. Huset er ikke særlig stort med det er mye bedre enn et blikkskur som raser sammen hver vinter når reintiden setter inn.

Det er da jeg begynner å tenke. Hvor lett er det ikke egentlig for oss som er godt stilte og hjelpe. Det er så lite som skal til. Tenkt at for 10 000 kr kan vi bygge et hus til en hel familie, og dette tilsvarer ikke en månedslønn for oss engang.

Problemet i Guatemala som i mange andre industriland er at det er preget av korrupsjon. Pengene man gir havner av og til i feil hender. Det er derfor så viktig at folk gjør litt forarbeid på forhånd. Hva går pengene mine til??? Svært mange skoler her i Antigua sitter på mye penger.
Ta et eksempel: Jeg betalte 1100 kr for en uke med spansktimer, 4 timer hver dag i 5 dager. Jeg tenkte selv at dette ikke var dyrt og var fornøyd med det. Etter litt fikk jeg svært god kontakt med min lærer og hun kunne fortelle med at hun fikk 5 kr i timen altså 20 kr dagen altså 100 kr i uken.. Dette tilsvarer 400 kr i måneden noe som er langt under minstelønn i Guatemala. Jeg kontaktet den norske organisasjonen som jeg betalte via, men de kunne ikke svare for dette.

De var gjerne ikke klar over det, men det er da deres ansvar å se til at ting foregår skikkelig, og at de ikke utnytter hjelpevillige naive ungdommer som bare ønsker å bidra litt. Alle organisasjoner er selvfølgelig ikke slik, og mange organisasjoner gjør mye godt. Dersom vi alltid skal tenke at alt bare går til feil mennesker vil hjelpen iallefall aldri komme frem. Så lenge man gir litt og passer på å være bevisst ovenfor til hvem man gir det til kan man ikke gjøre så mye mer...

Som den Canadiske familien som skal komme å bygge et hus sa. "Vi ønsker å bygge et hus, men vi sender ingen penger. Vi kommer ned med penger og ønsker selv å delta i hele prosessen". Dette er en svært god måte å sikre at den rette hjelpen gis, til de rette menneskene, og med litt hjelp av mennesker som Jorge kan man komme langt…
Så hvorfor ikke gjøre dette istede for å dra på ferietur til syden ?? :D:D
Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Skolen vi besøkte

Skolen vi besøkte

Skolen

Skolen

Skolen

Skolen

Brønnen

Brønnen

Min plass i minibussen

Min plass i minibussen

Patricia, Ana Laura, Fransisco og meg

Patricia, Ana Laura, Fransisco og meg

In action

In action

P9030140

P9030140

Se den fine!!!

Se den fine!!!

Skrevet av Marie87 05:23 Arkivert i Guatemala Kommentarer (3)

Noen bilder fra Antigua

DSC_0231

DSC_0231

Volcan de Agua

Volcan de Agua

DSC_0224

DSC_0224

DSC_0222

DSC_0222

DSC_0216

DSC_0216

DSC_0215

DSC_0215

DSC_0207

DSC_0207

Skrevet av Marie87 21:30 Arkivert i Guatemala Kommentarer (0)

Mine første dager i Antigua, Guatemala

sunny 30 °C
Se Guatemala på Marie87's reisekart.

Så godt å være tilbake

Nå er de aller første dagene over. Jeg merker allerede hvor fort tiden går!! I dag er det Tirsdag. Jeg stod tidlig opp og satte meg i parken for å nyte det flotte været og for å lese avisen frem til lunsj..

Det er rein tid her nede, så vi har vanligvis fint vær frem til kl 12.00 så pøser det ned.

Det var et fantastisk gjensyn med familien. Hadde glemt hvor fantastiske de egentlig var.

Familien; Lopes Arriola består av

Far: Fransisco, Mor: Elsa, Datter: Evelyn, Datter: Patricia, Sønn: Gerson, Sønn: Carlos. Så har Patricia 2 barn, Ana Laura og Fransisco

Litt om dem

Mama Elsa er pensjonert sykepleier, hun tidlig pensjonerte seg for å ha muligheten til å hjelpe fattige som ikke ha mulighet til å betale for legehjelp.
Så fra fuglene står opp til de legger seg igjen, kommer det fattige mennesker langveis fra for å få litt gratis legehjelp. I tillegg har hun en søster som er psykisk syk så hun tar seg av hennes barn, ved å gi dem mat, klær osv.
Hun har en fantastisk humør å liker å spøke.

Faren i huset er også en fantastisk mann. Han driver et eget snekker verksted hvor han lager de mest fantastiske møblene en kan tenke seg, og alt dette for hånd. Han også har en fantastisk humør, og syns det er fantastisk kjekt å trekke i meg og jett om ikke han husker alt som skjedde sist gang jeg var her.. hehe..
Alle barna har fått god utdannelse og det er bare Carlos som er jevngammel med meg som bor hjemme. Likevel er fleste innom hver dag. Patricia som har to barn har jeg veldig god kontakt med. Hun er 32 år og hennes datter Ana Laura som er 8 år fikk jeg veldig og kontakt med sist jeg var her så vi finner stadig på noe kjekt..

De første dagene mine har jeg bare svinset rundt. Merket jeg trengte litt tid for å komme inni alt igjen. Løye hvor fort man glemmer av og til. Husene i denne byen er identiske så det var ikke like lett å finne alle favorittstedene mine igjen, men det kommer seg sakte men sikkert.

Ellers blir mye av tiden min tilbragt rundt kjøkkenbordet, hvor jeg kan snakke med hele familien. De er alltid så interesserte og i går satt jeg om min "far" å diskuterte forskjellige emner vedr. den guatemalske kultur. Endel ting er ganske forskjellige fra den norske kulturen så det er alltid kjekt å få et bedre innblikk i hvordan ting er og hvorfor de er slik..

På søndag feiret vi også Evelyns 34 bursdag. En skikkelig Guatemalsk feiring. Hele familien var tilstede og spiste kake og selvfølgelig var det en diger Mario Pinata som skulle kverkes.
Pinata for dem som ikke vet det er en stor figur av papp som inneholder masse snop. Leken går ut på at man får bind for øynene, en pinne i hånden og blir snurret rundt 10 ganger før man skal prøve å slå sondt Pinataen. Noe som ikke alltid er like lett, men det er ufattelig artig. Uansett alder er de like entusiastiske og det kan gå ganske hardt for seg!
Når man har klart å få hull på Pinataen og snopet begynner å falle er det om å gjøre å samle så mye som mulig, noe som får frem barnet i de fleste. Det var en skikkelig kjekk feiring og plutselig fikk jeg følelsen av at jeg ikke hadde vert borte i det hele tatt. Familien er så gjestfrie og inkluderer meg i det meste... Så hjemlengsel blir det ikke noe av foreløpig...

Skrevet av Marie87 09:54 Arkivert i Guatemala Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 4 av 4) Side [1]