Reiseblogg fra Travellerspoint

september 2010

Første ukene i Bolivia

Dagene fyker avgårde..

all seasons in one day 20 °C
Se Guatemala på Marie87's reisekart.

Livet i Bolivia

Nå har vi vært her i over en uke, og jeg må si dagene fyker avgårde. Jeg for min del har endelig blitt relativt frisk og er nå klar for det meste. La Paz by er stor og virker for meg tidvis relativt kaotisk. Det er litt vanskelig å orientere seg her da det ikke er et spesielt sentrum, men flere bydeler som alle har sitt å by på..

Likevell har vi på vår måte prøvd å komme oss litt rundt. I hovedsentrum finnes det en turist gate og her måtte vi selvfølgelig gå å smyge litt. Var på jakt etter ull klær, da det er skikkelig kaldt her på kveldene. Og sannelig ble det ikke en alpakka ullgenser på hver og en av oss..

På torsdag besøkte vi en landsby som ligger utenfor La Paz som heter Tiwanaku.. Denne landsbyen er et gammelig og viktig arkeologisk sted sør for Titicacasjøen. Stedet er en viktig indianerby som var senteret for et stort rike. Forskere tror at det var forfedrene til det naværende Aymara- folket i Sør- Amerika som bodde i byen. De tror også at den ble grunnlagt som en landsby omkring 200 f.Kr, og at den vokste til en høyt utviklet by omkring 600 e.Kr., og at den ble forlatt omkring år 1000...

Det var en kjekk utflykt og ikke minst hadde vi en svært engasjert guide, noe som alltid hjelper.. Men mye var ødelagt og det var tydelig at det ikke ble vernet så godt om ruinene som det gjerne burde?!?!.. Det var folk på stedet som fortsatt drev med utgravinger, men guiden kunne fortelle at de fleste av disse arbeiderene ikke hadde noen formell utdannelse og de hadde ingen hjelp uten i fra, som for eksempel utelandske spesialiserte arkeologer.. Det kan derfor bety at endel går til spille og at ikke alt blir gjort slik det gjerne skulle vært gjort..
Likevell en kjekk og lærerik tur med tre kjekke jenter...

Kulturen her i Bolivia

Jeg må faktisk innrømme at jeg savner Guatemala litt. Jeg kan ikke la være å sammenligne alt med Guatemala, noe jeg absolutt må prøve å venne meg av, men dette er ikke fordi jeg ikke liker Bolivia, men fordi alt er så kjært og kjent i Guatemala
... Men det som er annerledes her er at det er vanskeligere å komme i kontakt med folk.. Gjerne jeg var bortskjemt i Antigua, men der var det omtrent bare å sette seg i parken å på få minutter var du i snakk med ulike mennesker med ulike bakgrunner. Her er det ikke slik.. Folk verner mer om sitt privat liv og det å be en utlending på et hjemmebesøk er her ikke så vanlig.. Men jeg opplever folk som hyggelige, men at de gjerne ikke er så snakkesalige som i Guatemala.. Så det blir mindre spansk på meg..

Ellers så er jo dette Sør-amerikas fattigste land, likevell er ikke fattigdommen her så synelig... Jeg kan telle på en hånd de uteliggerene jeg har sett her i La Paz.. Men her er det så kaldt, at for å overleve er det helt vesentlig å ha et tak over hode.. Likevell lever over 60 % av menneskene i fattigdom, og her er en rik person 70 ganger så rik som en fattig, noe som står til stor kontrast i forhold til Norge, hvor en rik person er 6 ganger så rik som en "fattig" person.. Så her er forskjellene store og ofte svært synelige.. Men det som er spesielt her i byen er alle hundene.. Det kryr virkelig av løshunder, og vekkerklokken vår er et kor av hunder som bjeffer og styrer på fra solen står opp.. Noe som tidvis kan være noe irreterende..

Denne uken er det en arrangert Intro Uke som vi må delta på. Med et tett pakket programm skal vi ut å besøke alle de ulike prosjektene som Misjons alliansen driver.. Å dette gleder jeg meg stort til.. Det er en ypperlig mulighet til å få en bedret forståelse for kulturen her i Bolivia og sammtidig få innsikt i mange flotte prosjekter som drives her nede... Første dagen bestod av masse informasjon--
Det startet litt tungt med en 2 timers andakt på spansk.. men så var det info om Misjons Alliansen som organiasjon og litt om et HIV-AIDS prosjekt som drives her, noe som var svært interesangt.. I morgen skal vi besøke et prosjekt som heter "Fotball Krysser grenser" og besøke noen Mikro lånere (mennekser som får låne en liten sum med penger til å skape en bærekraftig utviling for seg selv).. Senere i ukene er det besøk av diverse skoler og helse stasjoner.. Gleder meg en hel haug men det blir en travel uke..

Ellers er livet fint.. Vi er alle fire relativt utslitte hver kveld og selv om høyden ikke plager oss konstant nå, merkes den likevell.. Puster og peser bare man går opp en liten trapp.. Så kondisen føles som den er på bånd.. Men de sier det kan ta flere måneder og gjerne år å bli helt avklamitisert..

Det som også er litt annerledes for oss er at vi nå bor på misjon alliansens sitt gjestehus.. Misjon alliansen er en kristelig drevet organisasjon, noe som også betyr at de fleste av de 15 andre som bor her har et svært kristelig livssyn.. og alle sosiale sammenkomster som blir arrangert på huset blir gjort i et kristelig syn.. Dette er på ingen måte negativt og de er svært hyggelige mennesker, likevell kan vi 4 jenter ikke for å føle oss som litt "annerledes".. Det å si "nei takk" til å delta på den andakt, eller andre aktiviteter føltes plutselig som om det var vi som tok avstand fra hele gjengen, noe som ikke var vår intensjon, da vi bare ikke ønsker å delta i disse aktivitetene.. Men det blir spennende å se hvordan ting blir fremover... Og jeg er sikker på vi har en kjekk tid i vente..

I helgen bestemte vi oss for å ta turen ut.. Og det har resultert i at vi har funnet vårt favoritt sted... En plass som heter Mongos. Et kjempe koselig sted med fin atmosfære. Veldig god mat, og utover kvelden blir det mye liv. Vi tilbragte hele helgen her og traff masse kjekke mennesker... Men det som var annerledes her var at etter å ha danset til en sang og to var vi totalt uttørket og måtte ha påfyllig med væske og en liten pause.. :P Men vi var ikke vanskelige, og var fort på bena igjen... I morgen er det salsa kveld så da skal vi ut å danse igjen..

Jeg ble bedt ut på date i går av han ene bartenderen :D Ganske artig i grunnen. En kjekk mann som hadde masse artig på hjertet, og praten fløt lett.. Så vi var ute å spiste is og drakk kafe... Å selv om det sannsyneligvis ikke er den store kjærligheten er det bare så kjekt å oppleve denne kulturen og bli kjent med mennesker herfra..
Guttene her nede er ganske så annerledes fra "norske" gutter.. Her er det snakk om å blir skikkelig vartet opp, og komplementene kommer på løpende bånd.. Så man kan vell og si det er lett og bli betatt, men kanskje også lett og bli "lurt".. ?!?!?! Så her gjelder det å passe på seg selv og holde hodet klart..

Så mens vi er her nede og blir sjarmert i senk, har gjerne de norske guttene noe de burde tenke over ;) ......

Skrevet av Marie87 15:40 Arkivert i Bolivia Kommentarer (1)

Veien til Bolivia

sunny 5 °C
Se Guatemala på Marie87's reisekart.

Hei igjen..

Det ble en hard siste dag på meg i Guatemala. Våknet onsdags morgen med 40 i feber og skikkelig vondt i halsen. Du kan trygt si jeg var glad for å ha en "mor" i huset som er sykepleier og som kunne hjelpe meg. Jeg klarte ikke røre meg ut av sengen, og i visshet om at i jeg skulle ut på en lang reise dagen etter var jeg ganske desperat. Vanligvis sier jeg nei takk til medisinene hun tilbyr meg, da de vansligvis er ganske sterke.. Men denne dagen var ingen dag å være kritisk på... Det var bare å ta alt jeg kunne få, slik at jeg skulle klare reisen.

Jeg hadde jo også selvfølgelig mange planer siste dagen, som å si hade til alle. Det var ikke mulig å fullføre alle planene, men heldigvis klarte jeg å kave meg opp av sengen på ettermiddagen for å dra på markede å si hade til familien. Senere på kvelden kom de aller fleste av venner innom huset og sa hadet til meg. Det var veldig koselig, men formen var ikke på topp så var ganske sentimental og det føltes ikke godt å vite at jeg skulle reise... På en eller annen måte føles det som å reise fra familien min å ikke vite når jeg skal få se dem igjen..

Torsdagen kom, å det var bare å komme seg avgårde. Reisen ble lang, men da jeg kom til Miami var det veldig kjekt å se jentene igjen. Det blir nok en kjekk gjeng å reise sammen med. Men utfordringer vil vi nok støte på.. Men så lenge vi er åpne om det meste skal vel det også gå bra.. :D

Flyet til Bolivia var veldig forsinket, da vi først hadde masse overvekt og 14 personer måtte ut av flyet å ta det neste, så var det tekniske problemer med flyet, det elektriske anlegget fynket ikke.. Hehe å du kan trygt si at det var noen nervøse mennesker på flyet etter alt dette.. Men vi kom oss nå helskinnet frem.

Vell fremme i La Paz ble vi møtt av vår fremtidige veileder; Camilla. Hun jobber også der hvor vi skal bo på Casa Allianza.. Her vqar det veldig koselg. Nesten tilnærmet norsk standard og jeg og Kristine som deler rom fikk til og med eget bad !!! :D I og med at jeg var temmelig syk, så slet jeg ekstra her oppe i den tynne luften.
La Paz ligger 3660 m.o.h og det er her 40 % mindre oksygen, så tror en trenger noen dager på å tilvende seg dette.. Landskapet er veldig ulikt noe jeg har sett før.. Alt er egentlig ganske grått, likevell er det ganske fantastisk. Byen består av bare fjell, så det er ganske utrolig å se hvor de faktisk har klart å bygge hus henn.. Fra rommet i casaen har jeg en fantastisk utsikt og jeg skal etterhvert legge ut litt bilder.. :D

Første dagen var vi å besøkte plassen hvor vi skal være i praksis. Å jeg må si intrykkene var mange.. Det er en stor instutusjon for handikappete.. Man kan sammenligne det med hvordan vi behandlet handikappete for 40 år siden i Norge. Så forandringene er store, og det er ikke alltid like lett å godta, når vi vet hvordan vi egentlig vil at de skal behandles.. Men desto viktigere blir det at vi kommer å gir en hjelpende hånd, og jeg vil tro at jeg vil lære mye og møte på mange ulike utfordringer som gir store rom for utvikling..

Nå er det 3 dagen her i La Paz og jeg er enda ganske syk så nå må jeg prøve å ta det me ro, hvis ikke blir jeg vell aldri frisk..

Skrevet av Marie87 07:20 Arkivert i Bolivia Kommentarer (0)

Dagene flyr avgårde

Første uken er allerede over :O

14 °C

Her i Antigua er livet for øyeblikket fint....
Men de siste dagene har det skjedd mye, og jeg merker at jeg ikke har mange dager igjen! På fredag og lørdag var det en diger storm som regjerte i hele Guatemala, noe som har ført til store problemer.
Mange veier er ødelagt og stengt og fly er kansellert. Det har vært ufattelig mange jordras og flere liv har gått med i stormen. Broer har kollapset; blant annet en her i nærheten som tok med seg 31 liv. Dette er ufattelig trist, og mange mennesker er nå strandet. Hver dag skjer det nye ulykker i forbindelse med denne stormen. Her i Antigua er vi ganske skjermet, likevel merker vi det ved alt vannet som er i gatene, da de ikke har noe godt dreneringssystem. Den ene studenten som bor her i huset skulle av gårde på lørdag men kan ikke reise før tidligst torsdag. Likevel er folk fornøyde og livet går videre.

Fredag sov jeg over hos min “søster” Helt hærlig med en rolig natt. Å slippe å våkne kl 05.30 hver morgen til lyden av bussene... Sov faktisk helt til kl 9 :D Hadde god frokost og koste oss skikkelig. Så ved lunsjtider var det avgårde for å møte familien “Hermoso” dette er familien som jeg hjelper med penger hver måned når jeg er hjemme.

Familien består av
Mor Petrona, Far Juan, Datter Kristina, Sønn Miguel og Samuel som er minstemann. Moren jobber på markede og selger diverse turist saker. Men det er lite å tjene på dette så penger er det lite av. Faren i huset flyktet til USA for 2 år siden, men havnet etter kort tid i fengsel og ble deportert tilbake til Guatemala for 6 måneder siden. Nå mangler han papirer og kan derfor ikke få seg noen jobb, som så mange andre her nede har han også et alkohol problem, noe han prøver å gjøre noe med og han har ikke drukket på en stund nå. Men han forteller meg at dette er vanskelig når en ikke har stort å gjøre. Han drømmer stadig om å reise vekk for å tjene penger, men innser at dette i grunnen er vanskelig. Familien er ufattelig omtenksomme og viser masse kjærlighet, og det er fint å se hvor lite man egentlig trenger for å klare seg.

De har ikke råd til å betale skolegang for barna, men de barna går på skolen hvor jeg jobbet da jeg var her nede sist, og det var slik jeg ble kjent med dem. Skolen er et prosjekt ledet av regjeringen, men er likevel preget av lite midler da de ikke gir det som blir lovet.. Det finnes en klasse per trinn og det er syv trinn, men bare 2 lærere. Egentlig skal barna få to måltider, men den forrige rektoren stjal alle kjøkkenredskaper inkludert stekeovnen og tok alle pengene og drog avgårde. Så nå er dette ikke mulig lenger, likevel er barna fornøyde og smiler bredt.

Jeg var invitert hjem til dem for lunsj. “Huset” deres er ikke særlig stort, det består av et rom ca 4m x 3m og de har et lite bad utenom. Men de er veldig takknemlige for dette. Da jeg var her sist bodde de i en liten landsby utenfor Antigua i et skur. Så for dem er dette alfa omega. Jeg fikk servert en kyllingsuppe, noe som var veldig godt. Selv om jeg må innrømme at jeg var litt skreptisk med en gang i frykt av at jeg skulle bli syk, da hygienen rundt matlaging ikke er akkurat hva jeg er vant til. Men pansermagen min tålte det også :D

Etter lunsjen var det rett hjem å feire bursdagen til min “bror” Gerson som fulgte 31. Dette var veldig koselig, kjekt når hele familien samles slik. På ettermiddagen ble jeg med Gerson og konen for å besøke Evelyn og hennes butikk i Chimaltenango. Chimaltenango er en by ca 40 minutter fra Antigua. Vell hjemme kl 20 var det bare å hoppe i dusjen å gjøre seg klar til kveldens festligheter.

Først var det av gårde til La Sin Ventura for å danse, og da det stengte drog jeg sammen med min “bror” Carlos og hans søskenbarn Hector til en fest i Jocotenango. Veldig artig, og når man er den ensete europeeren til stede får mann nok av oppmerksomhet :D
Søndags morgen var det opp tidlig for å møte Katarina( jenten jeg møtte på flyplassen) for frokost. Vi bestemte oss for at vi skulle unne oss en massasje. Her i byen finnes det utallige massasjesteder, men det er vanskelig å vite hvilken en skal velge. Vi spurte en guatemalteker og han kunne fortelle at vi måtte til Jocotenango. Her var det best og billigst. Så avgårde vi drog. Jett om vi ikke var glad for det :D Da vi kom frem var det et skikkelig guatemalsk sted, med bare guatemalere og det såg desent ut. For sauna og 45 min med massasje betalte vi 100 kr!!!! Så vi tenkte at massasjen kom til å være så som så, men der tok vi feil. Det er den beste massasjen jeg noen gang har hatt og det var tydelig at de kunne sakene sine. Følte meg rett og slett som et nytt mennesker da jeg kom ut :D Så her skal jeg tilbake før jeg reiser !! På kvelden var vi temmelig slitne, så det ble en kjapp middag før det var hjem i seng tidlig.

I dag har vært hjelpens dag :P

Etter lunsj hadde jeg en avtale med familien Hermoso. Vi skulle også til markede for å kjøpe klær som de trengte. Det ble masse klær på alle barna her også.. :D Etterpå spiste vi pizza før jeg tok turen hjem.. : D
Nå er det kveld og jeg er temmelig klar for sengen. Det regner hunder og elefanter her så vet ikke hvor mye søvn jeg egentlig får men VAMOS A VER:: :D I morgen er det tidlig opp for å dra til Guatemala City med Jaqulin..

Skrevet av Marie87 11:45 Arkivert i Guatemala Kommentarer (0)

Santa Maria de Jesus

rain 17 °C

I dag regner den hunder og katter og jeg har blitt ganske forkjølet, men dagene mine fyker av gårde så har ikke tid til å ligge hjemme å være syk.

I går var jeg på middagsbesøk hos Patricia og mannen og hennes to barn. De bor i Jocotenango, som er en liten by rett utenfor Antigua. Jeg var egentlig ganske overrasket når jeg kom inn til dem. Huset var veldig fint, en helt annen standard en hva jeg er vant til i huset hvor jeg bor. Stue med sofa og tv :D :D . Kjentes godt å sette seg i en sofa og bare slappe litt av.

Ana Laura hadde planlagt at vi skulle spille Wii Dance. Dette var veldig artig, men må innrømme at jeg var ganske svett etterhvert. Til og med “Mama Elsa” var med :D Det ble en veldig koselig kveld å da vi tok kvelden lovet jeg Ana Laura at i morgen skal jeg komme og overnatte.

Vell hjemme var det bare å rette litt på sminken så var det avgårde til La Sala for å danse litt salsa.

I dag var jeg med Patricia til en landsby langt oppi fjellene, kaldt Santa Maria de Jesus. Veiene opp dit var ikke akkurat av god standard og det var masse jordras langs veiene opp. Busser kommer seg ikke opp dit så det går minibusser opp. Vi var 26 mann i en liten minibuss så du kan trygt si det var trangt.

I landsbyen bor de bare indianere og byen er preget av mye fattigdom. Ca. 95% av byens befolkning er analfabeter. Gjennomsnitt antall barn her ligger på ca 10 per familie, og de fleste bor i små blikk skur uten toalett og elektrisitet. Landsbyen ligger svært høyt oppe så de har ikke innlagt vann, men det er en felles “brønn” i midten av byen hvor damene henter vann og vasker sine klær.
Vi skulle besøke et prosjekt som startet opp i 2005. Prosjektet ønsker å ta fatt i analfabetismen som regjerer i landsbyen og gi fattige barn en mulighet.
Prosjektet er en liten skole som heter “El jardin de amor”. Direktøren som startet prosjektet heter Jorge og var på den tiden bare 20 år. Det var en tøff start, han fikk ikke hjelp og hadde lite midler. Han startet fra bunnen av og hadde verken stoler og border i begynnelsen. Timene foregikk på gulvet, men det var bedre enn ingenting. Etterhvert som han beviste at dette var et prosjekt det var verdt å satse på fikk han ta i mot frivillige som hjalp å bygge opp skolen. De stilte med diverse forskjellige donasjoner. I dag er det 100 elever på skolen, 50 fra morgen til lunsj og 50 fra lunsj til middag. På 100 elever er det 2 lærere, så de har litt å gjøre kan man trygt si. I dag ser skolen ut som en vanlig skole her nede, og alt dette har vært mulig fordi frivillige har stilt opp med hjelp og midler.
Barna i landsbyen lever i ekstrem fattigdom, og er vandt til 1, gjerne 2 måltider om dagen, så det å få komme på skolen, er for dem en livslinje. Her slipper de å jobbe, de lærer å lese og skrive, de får en sjans til å være barn og ikke minst får de 2 måltider hver dag.
Patricia “min søster” jobber på en spanskskole og ble kontaktet av to Canadisk familier som ønsker å komme ned for å hjelpe. De er en gruppe på 16 stykker som ønsker å bygge et hus til en familie. Grunnen til at vi besøkte Jorge og denne skolen var nettopp fordi han kjenner innbyggerne godt og dermed vet han hvem som virkelig trenger denne hjelpen.

Etter å ha gravd litt fant jeg ut at et slikt hus bygges på 5-10 dager, alt etter hvor mange som er med. En forutsetning er at familien som skal få huset bidrar i byggeprosessen og samtidig bidrar med for eksempel en dør og et vindu. Dette fordi de da skjønner at dette er noe også de må jobbe litt for. Vanligvis vil et slikt hus innebære et rom på ca 5x5 m. og et toalett på ca 2x1m. Videre skal det være en vaskestamp også kalt “ “. I alt kommer dette på ca 13 000 q. noe som tilsvarer ca 10 000 norske kroner. Huset er ikke særlig stort med det er mye bedre enn et blikkskur som raser sammen hver vinter når reintiden setter inn.

Det er da jeg begynner å tenke. Hvor lett er det ikke egentlig for oss som er godt stilte og hjelpe. Det er så lite som skal til. Tenkt at for 10 000 kr kan vi bygge et hus til en hel familie, og dette tilsvarer ikke en månedslønn for oss engang.

Problemet i Guatemala som i mange andre industriland er at det er preget av korrupsjon. Pengene man gir havner av og til i feil hender. Det er derfor så viktig at folk gjør litt forarbeid på forhånd. Hva går pengene mine til??? Svært mange skoler her i Antigua sitter på mye penger.
Ta et eksempel: Jeg betalte 1100 kr for en uke med spansktimer, 4 timer hver dag i 5 dager. Jeg tenkte selv at dette ikke var dyrt og var fornøyd med det. Etter litt fikk jeg svært god kontakt med min lærer og hun kunne fortelle med at hun fikk 5 kr i timen altså 20 kr dagen altså 100 kr i uken.. Dette tilsvarer 400 kr i måneden noe som er langt under minstelønn i Guatemala. Jeg kontaktet den norske organisasjonen som jeg betalte via, men de kunne ikke svare for dette.

De var gjerne ikke klar over det, men det er da deres ansvar å se til at ting foregår skikkelig, og at de ikke utnytter hjelpevillige naive ungdommer som bare ønsker å bidra litt. Alle organisasjoner er selvfølgelig ikke slik, og mange organisasjoner gjør mye godt. Dersom vi alltid skal tenke at alt bare går til feil mennesker vil hjelpen iallefall aldri komme frem. Så lenge man gir litt og passer på å være bevisst ovenfor til hvem man gir det til kan man ikke gjøre så mye mer...

Som den Canadiske familien som skal komme å bygge et hus sa. "Vi ønsker å bygge et hus, men vi sender ingen penger. Vi kommer ned med penger og ønsker selv å delta i hele prosessen". Dette er en svært god måte å sikre at den rette hjelpen gis, til de rette menneskene, og med litt hjelp av mennesker som Jorge kan man komme langt…
Så hvorfor ikke gjøre dette istede for å dra på ferietur til syden ?? :D:D
Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Santa Maria de Jesus

Skolen vi besøkte

Skolen vi besøkte

Skolen

Skolen

Skolen

Skolen

Brønnen

Brønnen

Min plass i minibussen

Min plass i minibussen

Patricia, Ana Laura, Fransisco og meg

Patricia, Ana Laura, Fransisco og meg

In action

In action

P9030140

P9030140

Se den fine!!!

Se den fine!!!

Skrevet av Marie87 05:23 Arkivert i Guatemala Kommentarer (3)

Noen bilder fra Antigua

DSC_0231

DSC_0231

Volcan de Agua

Volcan de Agua

DSC_0224

DSC_0224

DSC_0222

DSC_0222

DSC_0216

DSC_0216

DSC_0215

DSC_0215

DSC_0207

DSC_0207

Skrevet av Marie87 21:30 Arkivert i Guatemala Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 6) Side [1] 2 » Neste