Første ukene i Bolivia

Livet i Bolivia

Nå har vi vært her i over en uke, og jeg må si dagene fyker avgårde. Jeg for min del har endelig blitt relativt frisk og er nå klar for det meste. La Paz by er stor og virker for meg tidvis relativt kaotisk. Det er litt vanskelig å orientere seg her da det ikke er et spesielt sentrum, men flere bydeler som alle har sitt å by på..

Likevell har vi på vår måte prøvd å komme oss litt rundt. I hovedsentrum finnes det en turist gate og her måtte vi selvfølgelig gå å smyge litt. Var på jakt etter ull klær, da det er skikkelig kaldt her på kveldene. Og sannelig ble det ikke en alpakka ullgenser på hver og en av oss..

På torsdag besøkte vi en landsby som ligger utenfor La Paz som heter Tiwanaku.. Denne landsbyen er et gammelig og viktig arkeologisk sted sør for Titicacasjøen. Stedet er en viktig indianerby som var senteret for et stort rike. Forskere tror at det var forfedrene til det naværende Aymara- folket i Sør- Amerika som bodde i byen. De tror også at den ble grunnlagt som en landsby omkring 200 f.Kr, og at den vokste til en høyt utviklet by omkring 600 e.Kr., og at den ble forlatt omkring år 1000...

Det var en kjekk utflykt og ikke minst hadde vi en svært engasjert guide, noe som alltid hjelper.. Men mye var ødelagt og det var tydelig at det ikke ble vernet så godt om ruinene som det gjerne burde?!?!.. Det var folk på stedet som fortsatt drev med utgravinger, men guiden kunne fortelle at de fleste av disse arbeiderene ikke hadde noen formell utdannelse og de hadde ingen hjelp uten i fra, som for eksempel utelandske spesialiserte arkeologer.. Det kan derfor bety at endel går til spille og at ikke alt blir gjort slik det gjerne skulle vært gjort..
Likevell en kjekk og lærerik tur med tre kjekke jenter...

Kulturen her i Bolivia

Jeg må faktisk innrømme at jeg savner Guatemala litt. Jeg kan ikke la være å sammenligne alt med Guatemala, noe jeg absolutt må prøve å venne meg av, men dette er ikke fordi jeg ikke liker Bolivia, men fordi alt er så kjært og kjent i Guatemala
... Men det som er annerledes her er at det er vanskeligere å komme i kontakt med folk.. Gjerne jeg var bortskjemt i Antigua, men der var det omtrent bare å sette seg i parken å på få minutter var du i snakk med ulike mennesker med ulike bakgrunner. Her er det ikke slik.. Folk verner mer om sitt privat liv og det å be en utlending på et hjemmebesøk er her ikke så vanlig.. Men jeg opplever folk som hyggelige, men at de gjerne ikke er så snakkesalige som i Guatemala.. Så det blir mindre spansk på meg..

Ellers så er jo dette Sør-amerikas fattigste land, likevell er ikke fattigdommen her så synelig... Jeg kan telle på en hånd de uteliggerene jeg har sett her i La Paz.. Men her er det så kaldt, at for å overleve er det helt vesentlig å ha et tak over hode.. Likevell lever over 60 % av menneskene i fattigdom, og her er en rik person 70 ganger så rik som en fattig, noe som står til stor kontrast i forhold til Norge, hvor en rik person er 6 ganger så rik som en "fattig" person.. Så her er forskjellene store og ofte svært synelige.. Men det som er spesielt her i byen er alle hundene.. Det kryr virkelig av løshunder, og vekkerklokken vår er et kor av hunder som bjeffer og styrer på fra solen står opp.. Noe som tidvis kan være noe irreterende..

Denne uken er det en arrangert Intro Uke som vi må delta på. Med et tett pakket programm skal vi ut å besøke alle de ulike prosjektene som Misjons alliansen driver.. Å dette gleder jeg meg stort til.. Det er en ypperlig mulighet til å få en bedret forståelse for kulturen her i Bolivia og sammtidig få innsikt i mange flotte prosjekter som drives her nede... Første dagen bestod av masse informasjon--
Det startet litt tungt med en 2 timers andakt på spansk.. men så var det info om Misjons Alliansen som organiasjon og litt om et HIV-AIDS prosjekt som drives her, noe som var svært interesangt.. I morgen skal vi besøke et prosjekt som heter "Fotball Krysser grenser" og besøke noen Mikro lånere (mennekser som får låne en liten sum med penger til å skape en bærekraftig utviling for seg selv).. Senere i ukene er det besøk av diverse skoler og helse stasjoner.. Gleder meg en hel haug men det blir en travel uke..

Ellers er livet fint.. Vi er alle fire relativt utslitte hver kveld og selv om høyden ikke plager oss konstant nå, merkes den likevell.. Puster og peser bare man går opp en liten trapp.. Så kondisen føles som den er på bånd.. Men de sier det kan ta flere måneder og gjerne år å bli helt avklamitisert..

Det som også er litt annerledes for oss er at vi nå bor på misjon alliansens sitt gjestehus.. Misjon alliansen er en kristelig drevet organisasjon, noe som også betyr at de fleste av de 15 andre som bor her har et svært kristelig livssyn.. og alle sosiale sammenkomster som blir arrangert på huset blir gjort i et kristelig syn.. Dette er på ingen måte negativt og de er svært hyggelige mennesker, likevell kan vi 4 jenter ikke for å føle oss som litt "annerledes".. Det å si "nei takk" til å delta på den andakt, eller andre aktiviteter føltes plutselig som om det var vi som tok avstand fra hele gjengen, noe som ikke var vår intensjon, da vi bare ikke ønsker å delta i disse aktivitetene.. Men det blir spennende å se hvordan ting blir fremover... Og jeg er sikker på vi har en kjekk tid i vente..

I helgen bestemte vi oss for å ta turen ut.. Og det har resultert i at vi har funnet vårt favoritt sted... En plass som heter Mongos. Et kjempe koselig sted med fin atmosfære. Veldig god mat, og utover kvelden blir det mye liv. Vi tilbragte hele helgen her og traff masse kjekke mennesker... Men det som var annerledes her var at etter å ha danset til en sang og to var vi totalt uttørket og måtte ha påfyllig med væske og en liten pause.. :P Men vi var ikke vanskelige, og var fort på bena igjen... I morgen er det salsa kveld så da skal vi ut å danse igjen..

Jeg ble bedt ut på date i går av han ene bartenderen :D Ganske artig i grunnen. En kjekk mann som hadde masse artig på hjertet, og praten fløt lett.. Så vi var ute å spiste is og drakk kafe... Å selv om det sannsyneligvis ikke er den store kjærligheten er det bare så kjekt å oppleve denne kulturen og bli kjent med mennesker herfra..
Guttene her nede er ganske så annerledes fra "norske" gutter.. Her er det snakk om å blir skikkelig vartet opp, og komplementene kommer på løpende bånd.. Så man kan vell og si det er lett og bli betatt, men kanskje også lett og bli "lurt".. ?!?!?! Så her gjelder det å passe på seg selv og holde hodet klart..

Så mens vi er her nede og blir sjarmert i senk, har gjerne de norske guttene noe de burde tenke over ......