Mine første dager i Antigua, Guatemala

Så godt å være tilbake

Nå er de aller første dagene over. Jeg merker allerede hvor fort tiden går!! I dag er det Tirsdag. Jeg stod tidlig opp og satte meg i parken for å nyte det flotte været og for å lese avisen frem til lunsj..

Det er rein tid her nede, så vi har vanligvis fint vær frem til kl 12.00 så pøser det ned.

Det var et fantastisk gjensyn med familien. Hadde glemt hvor fantastiske de egentlig var.

Familien; Lopes Arriola består av

Far: Fransisco, Mor: Elsa, Datter: Evelyn, Datter: Patricia, Sønn: Gerson, Sønn: Carlos. Så har Patricia 2 barn, Ana Laura og Fransisco

Litt om dem

Mama Elsa er pensjonert sykepleier, hun tidlig pensjonerte seg for å ha muligheten til å hjelpe fattige som ikke ha mulighet til å betale for legehjelp.
Så fra fuglene står opp til de legger seg igjen, kommer det fattige mennesker langveis fra for å få litt gratis legehjelp. I tillegg har hun en søster som er psykisk syk så hun tar seg av hennes barn, ved å gi dem mat, klær osv.
Hun har en fantastisk humør å liker å spøke.

Faren i huset er også en fantastisk mann. Han driver et eget snekker verksted hvor han lager de mest fantastiske møblene en kan tenke seg, og alt dette for hånd. Han også har en fantastisk humør, og syns det er fantastisk kjekt å trekke i meg og jett om ikke han husker alt som skjedde sist gang jeg var her.. hehe..
Alle barna har fått god utdannelse og det er bare Carlos som er jevngammel med meg som bor hjemme. Likevel er fleste innom hver dag. Patricia som har to barn har jeg veldig god kontakt med. Hun er 32 år og hennes datter Ana Laura som er 8 år fikk jeg veldig og kontakt med sist jeg var her så vi finner stadig på noe kjekt..

De første dagene mine har jeg bare svinset rundt. Merket jeg trengte litt tid for å komme inni alt igjen. Løye hvor fort man glemmer av og til. Husene i denne byen er identiske så det var ikke like lett å finne alle favorittstedene mine igjen, men det kommer seg sakte men sikkert.

Ellers blir mye av tiden min tilbragt rundt kjøkkenbordet, hvor jeg kan snakke med hele familien. De er alltid så interesserte og i går satt jeg om min "far" å diskuterte forskjellige emner vedr. den guatemalske kultur. Endel ting er ganske forskjellige fra den norske kulturen så det er alltid kjekt å få et bedre innblikk i hvordan ting er og hvorfor de er slik..

På søndag feiret vi også Evelyns 34 bursdag. En skikkelig Guatemalsk feiring. Hele familien var tilstede og spiste kake og selvfølgelig var det en diger Mario Pinata som skulle kverkes.
Pinata for dem som ikke vet det er en stor figur av papp som inneholder masse snop. Leken går ut på at man får bind for øynene, en pinne i hånden og blir snurret rundt 10 ganger før man skal prøve å slå sondt Pinataen. Noe som ikke alltid er like lett, men det er ufattelig artig. Uansett alder er de like entusiastiske og det kan gå ganske hardt for seg!
Når man har klart å få hull på Pinataen og snopet begynner å falle er det om å gjøre å samle så mye som mulig, noe som får frem barnet i de fleste. Det var en skikkelig kjekk feiring og plutselig fikk jeg følelsen av at jeg ikke hadde vert borte i det hele tatt. Familien er så gjestfrie og inkluderer meg i det meste... Så hjemlengsel blir det ikke noe av foreløpig...